Hunder · Aktivitet

Apportering uten kneproblemer: slik kaster du smartere

Spurter i full fart, skrensende stopp og fangster i lufta er der apporteringsskadene oppstår. Noen små endringer holder både leken hunden elsker og leddene i god form.

· 3 min lesetid

Apportering uten kneproblemer: slik kaster du smartere
Photo: Ray Bilcliff / Pexels

Noen hunder ville jaget en ball til det ble mørkt. Det er ikke ballen som er problemet – det er den vanlige måten å leke på: spurte i full fart, bremse hardt, snu, spurte tilbake, tjue eller tretti ganger på rad. Veterinærer ved Cornell påpeker at mange hunder har både utholdenheten og iveren til å løpe til de stuper, så grensene må komme fra deg.

Hvor skadene kommer fra

  • Eksplosive starter og skrensende stopp. En hund som raser av gårde i det øyeblikket ballen forlater hånden din, og så bremser og snur for å gripe den, sender en vridende belastning gjennom knærne og skuldrene.
  • Fangster i lufta. Hoppet, vridningen og den keitete landingen ser spektakulære ut og er harde for ryggraden, håndleddene og kneleddsbåndene.
  • Gjentakelse. Hos hunder er et avrevet korsbånd sjelden én dramatisk ulykke: Båndet svekkes gradvis og ryker til slutt under helt vanlig lek. Overvekt og store raser som labrador, rottweiler og boxer øker risikoen ytterligere.

Kast smartere

  • Be om å vente. La hunden sitte til ballen har landet, og slipp den så. Løpet blir kontrollert i stedet for en full spurt som ender i en brå stopp.
  • Kast lavt eller trill ballen. En ball som spretter bortover gresset, inviterer til jakt, ikke til hopp. Dropp de høye kastene og frisbeefangstene.
  • Gjem ballen i stedet for å skyte den ut. Kast den inn i høyt gress eller en løvhaug, og la hunden finne den med nesen. En søkeleke sliter ut hodet og er skånsom for kroppen.
  • Tenk på underlaget. Gress og myk jord gir potene feste; våte fliser, hard asfalt og is får dem til å skli.

Hvor mye er nok

Fem til ti kast, så en pause: litt snusing, noen minutter med gåing, et enkelt triks – og så en ny runde hvis hunden fortsatt er ivrig. Varm opp med en rask gåtur før første kast; i kjølig høstvær blir kalde muskler lettere strekt. Stopp mens hunden fortsatt vil ha mer. Et nyttig tretthetstegn fra Cornell: Når tungen blir bred og skjeformet ytterst, nærmer musklene seg grensen.

Velg en trygg ball

Ballen bør være for stor til å gli bak i svelget – en liten tennisball kan sette seg fast i halsen på en stor hund. Filtbelegget på tennisballer samler sand og grus og sliter sakte ned tennene, så for en hund som tygger, er en glatt gummiball et bedre valg. Hold tyggeleker og apporteringsleker adskilt, og dropp pinner: De splintres og kan skade munnen hvis hunden snubler midt i løpet.

Halter hunden etter leken, sitter den med det ene bakbeinet stikkende ut til siden, eller unngår den å belaste et bein, tar du en pause fra ballekene og går til veterinæren. Å loggføre turer i PawKit hjelper også her: Du ser hvor mange dager med høy energi hunden egentlig har i uka, og har svaret klart når veterinæren spør.

Denne artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke råd fra veterinær.

Kilder