For en hund lukter en høsttur fantastisk: vått løv, nedfallsfrukt, en hel skogbunn full av nye ting å tygge på. Det meste er ufarlig. Noen vanlige funn er det ikke – og det er nettopp de som havner på stiene i september og oktober.
Eikenøtter
Eikenøtter inneholder garvestoffer (tanniner), som irriterer magesekken og tarmen. En hund som spiser noen få, kan kaste opp eller få diaré; store mengder kan skade nyrene. Grønne, nylig nedfalte eikenøtter er verst, og en hel eikenøtt kan også blokkere tarmen, særlig hos små hunder.
Hestekastanjer
De blanke, brune kastanjene under hestekastanjetrærne er giftige for hunder. De inneholder saponiner og eskulin, som gir oppkast, diaré og vondt i magen, som regel i løpet av noen timer. En hestekastanje har også akkurat den størrelsen som kan sette seg fast i tarmen. Edelkastanjer, den spiselige typen, er ikke giftige, men de piggete skallene gjør vondt i munn og poter – det enkleste er å styre unna begge.
Sopp
De fleste ville sopper er ufarlige, men de få farlige ser nesten helt like ut som de trygge – selv eksperter kan ikke alltid skille dem fra hverandre ved første øyekast. Noen av de giftigste artene angriper leveren, og tegnene viser seg kanskje ikke før 6–12 timer senere, mens hunden virker helt fin. Regn all sopp som forbudt.
Tryggere høstturer
- I parker med eik og kastanjetrær holder du en hund som støvsuger alt den finner, i bånd – eller velger en annen rute mens nøtter og kastanjer faller.
- Øv på «la det være» og «slipp» med en god belønning. Et bytte fungerer bedre enn en jakt.
- Gå en runde i hagen én gang i uka og plukk opp sopp som har dukket opp etter regnvær.
- Om høsten trekker gnagere nærmere husene, og rotte- og musegift blir satt ut. Hold den godt utenfor rekkevidde, og spør naboene om deres hvis hunden er innom hos dem.
Hvis hunden har svelget noe
Hold deg rolig og ring veterinæren med en gang – ikke vent på symptomer, og ikke prøv å få hunden til å kaste opp med mindre veterinæren ber deg om det. Var det en sopp, tar du et bilde eller tar med en bit i en papirpose: Det hjelper med å artsbestemme den. Noter i PawKit hva som ble spist og når, og eventuelle oppkast eller endringer i bæsjen det neste døgnet – det er nøyaktig det veterinæren kommer til å spørre om.



